tirsdag 28. juli 2015



Kreta - Gudenes øy


Gudenes øy, Kreta, er den største og mest varierte av de greske øyer. Her finner man alt fra fantastiske strender til høye fjell, vakker natur, nydelige byer og spennende historie. Kreta er øya som virkelig kan tilby alt av variasjon. Den lokale befolkningen er vennligheten selv, stolte og inkluderende ønsker de besøkende varmt velkommen. Når det kommer til gresk mat kan ingenting måle seg med maten fra øya. Her snakker vi økologisk og kortreist med spennende urter og krydder. Prøv selv ett besøk til den vakre øya, kanskje du også blir forelsket i Kreta og den sjarmerende atmosfæren.


Kreta er den største av de greske øyene der den ligger langt sør for fastlandet. Øya er den femte største i Middelhavet etter Sicilia, Sardinia, Kypros og Korsika. Det var først i 1913 som Kreta ble en del av Hellas etter å ha vært okkupert av mange ulike folkeslag. Mange kretere ynder fortsatt å kalle seg kretere/kretensere fremfor grekere. Øya har en spennende historie fra de første bosetterne kom for minst ti tusen år tilbake i tid. Storhetstiden var under den minoiske perioden fra ca 2200 - 1450 f.kr. Både mykenere, spartanere, romere, bysantinere, arabere, venetianere, ottomaner og tyskere har satt sine spor på øya. En lang, brokete og blodig historie.





Kreta har høye fjell med topper på over 2400 meter over havet, lange og dype raviner, fantastiske strender og vakre byer. Personlig er jeg svært glad i Chania på nordvest siden av øya.  Rundt i de små smugene kan jeg vandre i dagesvis å undre over skjønnheten og sjarmen i de smale gatene og suge inn atmosfæren. Kreta var mitt hjem i over ti år, her fikk jeg oppleve de forskjellige årstidene og høytidene. Sommeren er fantastisk med sitt varme og solrike klima, fulle av ferierende turister og glade mennesker. Vinteren er også vidunderlig, kanskje ennå bedre. Da går livet roligere, restaurantene som holder åpent på sommeren, stenger gjerne mens nye åpner og holder åpne i vinterhalvåret. Våren er grønn og vakker og frodig mens vi fortsatt kan ane snøen oppe på de høye fjelltoppene. Høsten er en behagelig tid med varmt og fint badevann, da kan endelig kretenserne selv hvile ut etter en lang turistsesong. Hovedstaden på øya heter Heraklion og er også den største byen, min favoritt Chania, er den nest største byen på øya med lille Rethymnon på tredje plass. 


Fyrtårnet i Chania
Chania var under den minoiske tiden en viktig havneby med gode forbindelser til blant annet Egypt og den store kulturen der. Byen ble solgt til bystaten Venezia som etablerte seg i år 1204, senere skulle venetianerne også styre de øvrige områdene på øya. Det var de som gav den navnet La Canea, navnet som siden skulle utvikles til Chania. I år 1645 mistet venetianerne byen til det ottomanske riket som etter hvert skulle styre hele Kreta frem til 1898. Mange kirker ble gjort om til moskeer i området som i dag kalles det gamle tyrkiske kvarteret. Her ble hus bygget i typisk ottomansk stil med fine karnapper i tre. Etter press fra datidens stormakter ble det ottomanske riket nødt til å gi opp sin tid på Kreta, det skulle medføre en ny glansperiode. Chania ble regjeringsete for Prins Georg, han skulle fungere som internasjonal høykommissær. Dette skulle vare helt frem til 1913 hvor Kreta ble en del av Hellas. Dog så skulle Chania bli øyas hovedstad og forvaltningsenter helt frem til 1971.


Den Venetsianske havnen


En kveld i den venetianske havnen er en flott opplevelse, her ligger husene på rad og rekke i forskjellige farger. Restaurant på restaurant ligger side om side, her finnes både gode steder  og de vi kaller turistfeller. Det å vandre i de trange smugene og oppleve folkelivet på nært hold kan anbefales, man føler virkelig byens historiske sus. Bygningene er fargerike og blomsterprakten er en fryd for øyet. Det mangler ikke på stemningsfulle spisesteder med fantastisk mat, mange har også levende musikk flere ganger i uken. Det lønner seg å forlate havna og ta turen opp i de små gatene, der finner man ofte de aller beste spisestedene.



Kretensisk musikk er en opplevelse.








På Taverna Ela kan man sitte ute i gata eller inne i den gamle ruinen, svært stemningsfullt er det på begge steder.



I de små mugene og smale gater som virker som en labyrint er det lett å gå seg vill, Der ligger hus, leiligheter og forretninger side om side. Felles for dem alle er vakre og fargerike fasader og fine balkonger. Noen er bygget under den venetianske perioden, andre fra den ottomanske. Her ser vi ottomansk stil med balkonger som er bygget ut i tre samt venetiansk stil med smijern. Vakre er de alle fasadene med de ulike stilartene.
Marine-museet er vel verdt ett besøk, der kan man se modeller og illustrasjoner som viser hvordan Arsenalene så ut under venetiansk tid. Museet huser for øvrig en flott og spennende samling. I Chania finnes også ett arkeologisk museum samt ett folklore museum. Folklore museet viser både folkedrakter såvel som hvordan man levde i landsbyene frem til i vår tid.




Havnen i Chania strekker seg over ett ganske langt område. Den første delen lengst til venstre er den delen som ofte er den mest turistifiserte delen av havnen. Fortsetter du til høyre og bak den gamle moskeen og videre langs vannet, vil du komme til fiskehavnen og de gamle venetianske skipsverftene, Arsenali. Her finnes også mange gode restauranter de lokale går for å spise. Her er det alltid livlig med mye folk og flotte tavernaer. Kreterne går ut sent og i de varme sommermånedene så spiser man gjerne nært til vannet.  

Ønsker man å reise ut av byen og videre vestover, kommer man til feriestedene Agia Apostoli, Kato Stalos, Agia Marina og Platanias. For 25 år siden var det ikke mange hotellet å se på denne strekningen, i dag ligger hoteller og restauranter på rad og rekke hele veien. Selv er jeg aller mest glad i Agia Marina, her er stranden fin og fortsatt mange fine, lokale spisesteder. Platanias har blitt veldig utbygget, men har fortsatt mange hyggelige områder, butikker, familiedrevne hoteller og fine restauranter


Kretas kjøkken varierer etter årstidene og hva som er modent av frukt og grønt. Maten er gjerne sunn, fortsatt lager de fleste familier all mat fra bunnen. Ferdigmat og pakkesaus har ikke fått sitt store inntog ennå. Ved mange av verdens ulike levekårsundersøkelser har Kretas befolkning vist seg å være blant de som lever aller lengst, og å inneha en generelt god folkehelse med få sykdommer. Maten er kortreist, olivenoljen er den beste i verden, mengder med gode oster fra får og geiter og naturligvis havets delikatesser, dette menes å gi god folkehelse. Olivenoljen er viktigst av alt i følge befolkningen selv. Til maten drikker man ofte vin, xima romeiko, som den lokale vinen kalles. Den røde minner nesten om sherry og passer utmerket til den kretensiske maten, den hvite varianten er både fruktig og god. Etterpå er det helt naturlig å ta ett glass eller to med tsikoudia, druebrennevinet som skal være så sunt for fordøyelsen og det meste annet.

Tsikoudia/raki som er druesnaps

Deilig frukt er det nok av på øya


















En av mine favoritter i Agia Marina er Taverna Mithos, stedet har begeistret både lokale og utenlandske besøkende i mange år. Her er maten hjemmelaget, prisen lav og porsjonene store. På Mithos får man det meste av hva det lokale kjøkken kan by på. Ofte kan man selv titte inn på kjøkkenet for å peke ut hva man vil ha av det man kaller "kasserolle-retter". Dette er typisk husmannskost som de lokale selv ofte velger. Kokt og tilberedt gjennom mange timer.





Her ser du et knippe av gode retter hvor kretensisk ost er brukt. Bakt fetaost, kretensiske hvitløksbrød med mizitraost og oliven samt salat med samme gode ost.


Jeg har hatt mang en hyggelig kveld med Giorgos, Spiros og Stella, søsknene som driver Taverna Mithos i Agia Marine, søsknene lager maten og serverer.



Skal man nyte en hyggelig dag på stranda eller kanskje en deilig middag i solnedgangen, er Troulakis Beach stedet for meg.

Middag i solnedgang
Hotel Troulakis har en fantastisk beliggenhet rett ved stranden i Agia Marina. Hotellet har også en bar og restaurant rett ved stranda som serverer mange gode matretter. Familien som driver stedet har virkelig greid å skape en flott atmosfære. Her er det god mat og ett utrolig flott personale som gjør alt de kan for sine gjester. Det er også ett veldig fint sted å spise på kvelden. Hva kan være mer romantisk enn en middag under tamarisk-trærne i solnedgangen, akkompagnert av bølgeskvulp og noe godt i glasset?

Kostas og Maria 



Fristende med en deilig dag på stranda


I områdene rundt Chania finnes det mange fine strender som man når på en kort kjøretur. Dansen Zorba ble til i romanen til den kretensiske forfatteren, Nikos Kazantsakis. Romanen om personligheten Zorbas ble filmatisert med Anthony Quinn i hovedrollen. Dansescenene i filmen ble spilt inn på Akrotiri-halvøya på den flotte stranden Stavros. Det er svært vakkert der og også noen fine tavernaer.


Stavros-stranden på Akrotiri hvor Anthony Quinn danset Zorbas



Vil man virkelig spise god sjømat og oppleve fine strender og vakker natur, bør man reise til Almyrida. Denne lille byen ligger øst for Chania ved Apokorona-halvøya. Almyrida ligger ytterst i Souda-bukten og er ett veldig populært sted for den lokale befolkningen. På søndager reiser mange kretensere fra byene hit for å bade og å spise godt.


Lunsj i Almyrida


Det å leie en bil og oppleve litt mer enn strender og byliv er også en flott opplevelse, men kjøremønsteret er ganske anderledes enn hjemme. I fjellene finnes mange mindre landsbyer hvor man kan oppleve mer av det vanlige dagliglivet på øya. Landskapet er frodig og grønt det meste av året selv om det kan være noe tørt på høsten.

 Kreta har etter hvert fått god støtte fra blant annet EU til å bygge fine veier. Dette gjelder først og fremst kystveien fra øst til vest. I fjellene kan det fortsatt finnes ganske dårlige veier. Lefka Ori-fjellene er ofte snødekte på vinteren og gir ett vakkert skue mot det grønne lavlandet. Fjellene rager 2 452 moh. Navnet betyr de hvite fjell. Selv om Kreta ligger langt syd i Middelhavet, kan det komme mye snø i de kjølige vintermånedene. Snøen kan man se i fjellene til langt ut på våren.
Vakre landskap



























Langs veiene er det ofte frodig og flott. Mange steder ser man Nerium Oleander plantet ut i veikanten. Det sies at dette er en giftig plante som dyrene kjenner lukten av, derfor løper de ikke gjennom hekker av planter og ut i veien. Den lukter forøvrig veldig godt, men de giftige bladene skal man ikke berøre. De har blant annet blitt brukt til å lage rottegift av.


Det er kommet en fin vei over til sydkysten av Kreta som fører til sjarmerende Paleochora. På en kjøretur dit ble jeg liggende bak denne bilen. Geita var kanskje på sin siste tur på vei til ett slakteri?
Paleochora er forøvrig en veldig hyggelig liten by. På ene siden av byen finner man en flott og  langgrunn sandstrand. Den andre siden er nok min favoritt, her er rullestein og utrolig klart vann. I skyggen av tamarisk-trærne finner du også mange gode tavernaer med ekte kretensk mat og vidunderlig sjømat.







   
Starten av Samaria-ravinen


Ønsker man å besøke Paleochora kan man gjøre en fin kjøretur over Omalos-platået. Her kommer man opp i ca 1100 moh. Det er også i dette området som Samaria-kløften starter. Samaria blir ofte kalt for Europas lengste vandre-ravine med sine 16 kilometer. Vandringen foregår i naturskjønne omgivelser ned mot sydkysten og byen Agia Roumeli. Herfra går det båt til Cora Sfakion med forbindelse til nordsiden av øya.






Det er mye fint å oppleve i områdene rundt Chania. Elias-høyden ovenfor byen gir en fin utsikt over Chania og ut mot Agia Marina, Platanias og Kolymbari.

Ilias eller Elias-høyden ovenfor Chania by






Her er plassen hvor det greske flagget ble heist første gang etter årene med ottomansk okkupasjon. På Elias-høyden ligger gravplassen til Hellas første statsminister, Eleftherios Venizelos, som kom til makten i 1913.

Souda War Cemetary


Gravene på den allierte krigskirkegården i Souda


Rett utenfor Chania ved Souda-bukten ligger de alliertes krigskirkegård. Tusenvis av allierte soldater fra Storbritannia, Australia og New Zealand var med å forsvare øya mot tyskerne under deres angrep under 2. verdenskrig. Angrepet på øya i 1941 førte til at mange mistet livet under forsvaret. På kirkegården i Souda ligger 1507 allierte soldater begravet. Noen greide etter hvert å flykte, godt hjulpet av øyas innbyggere over fjellene mot sydkysten. Deretter ble de fraktet videre til Egypt og de alliertes hovedkvarter der. Det finnes en nordmann begrevet her.





Det finnes mye å utforske på den østre delen av øya. Ett besøk på Knossos og det arkeologiske museet i Heraklion er vel verdt å få med seg. Knossos ble oppdaget i 1878 av en kretensisk handelsmann og antikvar. Han utførte de første utgravningene, men det var først i år 1900 at Arthur Evens kjøpte stedet og foretok sine utgravninger. 


Tronsalen 

Knossos


En kopi av stolen på bildet over finnes i den internasjonale domstolen i Haag. Denne høyt utviklede sivilisasjonen hadde både innlagt vann og avløps-systemer som man kan se sport av på Knossos. Her fantes til og med vannklosett for 3 500 år siden. Store rom hvor det ble lagret matvarer er funnet, arbeidernes verksteder, dronningens avdeling og mye mer kan oppleves på utgravning-området.








Det arkeologiske Museet i Heraklion huser fantastisk funn fra den minoiske sivilisasjonen. Det er veldig interessant å tilbringe litt tid der. Knossos er nok det mest kjente palasset, men det finnes også andre utgravningssteder å se - både i Malia, Kato Zakros og Festos for å nevne noen.


Modell av hvordan man tror Knossos så ut



Slange gudinnene
        
Oksen var viktig 
Festos disken med Linear A språket
                   

Original fra Knossos hvor vi ser akrobaten som utfordrer en okse



Fra Heraklion og Knossos er ikke veien lang til Hersonissos og Agios Nikolaos. Fortsetter man  helt øst kommer man til den fine byen Sitia og videre til palmestranden Vai. For mange har øya Spinalonga vært ett populært reisemål de siste årene. Forfatteren Victoria Hislop skrev boken "Øya" som skulle bli svært populær verden over. Boken handler om lepra-kolonien som fant sted på Spinalonga. Det er en svært gripende historie hvor vi følger en familie i generasjoner som rammes av sykdommen lepra, krig og naturligvis kjærlighet. Spinalonga var den siste lepra-kolonien i Europa og ble nedlagt i 1957. Det å være spedalsk har vært forbundet med skam og uhelbredelig sykdom siden bibelsk tid. Norge var faktisk det landet i Europa som hadde flest spedalske på 1800-tallet. Det førte også til at man begynte å forske på denne sykdommen. Sykdommen ble første gang påvist i huden av den norske legen Georg Armauer Hansen, dette var i 1873.




For de som har lest boken er det en opplevelse å komme til Spinalonga. Det å vandre rundt i gatene og å oppleve ruinene av sykehuset, gravplassen, kirken og alt det andre som Victoria Hislop beskriver i sin roman, er meget spesielt. Det er både følelsesladet og litt til ettertanke å vandre gjennom tunnelen, her passerte de spedalske for å komme inn til sitt nye liv i sitt nye samfunn. For vår del kan vi vandre ut igjen, slik var det ikke for de som tilbragte sine liv på Spinalonga. Øya vil bli oppført på Unesco sin verdensarv liste 2021.

Spinalonga og den venetianske festningen

Her kommer man inn i byen etter å ha passert tunnelen.
Hovedgaten på Spinalonga



Har du lyst til å oppleve fantastiske Kreta sammen med meg?

Du har mulighet til å oppleve Tones Kreta og mange av disse stedene sammen med meg i 2023 og 2024 Turene går:

10 - 17. oktober 2023
7 - 14. mai 2024
15 - 22. oktober 2024

Program finner du ved å klikke på linken under:

https://www.allertravel.no/kultur-historie/hellas/tones-kreta


Du kan se flere bilder ved å klikke på klikke på linken under:

https://www.flickr.com/photos/tonemjoberg/albums/72157658023239806


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar